Jeg har startet en ny risikosport: Jeg har begynt med skolesekk.
Min studentkarriere har fram til nylig vært pakket ned i en eller annen form for veske, eventuelt et nett, og dette har selvfølgelig satt sine spor på min venstre skulder. Derfor har jeg tatt et drastisk skritt på ansvarsfull-og-seriøs-student-som-også-tar-vare-på-ryggen-sin-stigen, og fått tilsendt min gamle sekk fra mine spede ungdomsår. Og vi snakker ikke tullesekk her, denne har avlastningsstropper til hofter, egen flaske-lomme og stropper til eventuell sovepose eller lignende, i tilfelle lesesalen en dag skulle bestemme seg for å bli sovesal. Uhyre praktisk, med andre ord.
Men altså. Problemet med sekkestyret ligger i glidelåsen: Jeg glemmer til stadighet å dra igjen denne, med den konsekvens at mine eiendeler ligger godt nedpakket, men likevel fullt tilgjengjelige bak min rygg. Dette har allerede skjedd opptil flere ganger hver eneste dag, uten at glidelåsvanen er innarbeidet av den grunn. Og dette straffer seg selvfølgelig på t-banen, særlig midt i røshet, da begrepet sild i tønne som kjent er en sterk underdrivelse. Midt i denne tønna står altså undertegnede en tirsdags ettermiddag, aner fred og ingen fare, iPoden spiller Angus & Julia Stone som ønsker seg mangotrær i hagen, neste stopp er mitt stopp, og plutselig prikker sidemannen meg på skuldra. Mangotrærne visner fullstendig av sjokket over at denne ukjente mannen, som for øvrig hadde en ubeskrivelig velpleid bart, holder mobilen, kortholderen og nøkkelknippet mitt opp foran meg. Han lemper sakene over i hendene mine, ser meg dypt inn i øynene, og sier "Unge dame: Du har hatt flaks. Hadde ikke jeg vært av den ærlige sorten hadde dette blitt en dårlig dag for deg. Det lønner seg ikke å være godtroende her i byen, skjønner du." Så forsvinner han blant silda, jeg blir stående med hendene fulle av alle de tinga som er kjedeligst å miste, og innser et øyeblikk for seint at t-banen kjører igjen, uten at jeg har kommet meg av.
En smule flau og ufattelig letta legger jeg sakene tilbake i sekken, drar glidelåsen igjen etter alle kunstens regler, og plasserer hele sullamitten på magen. Der har jeg ihvertfall oversikten, åpen glidelås eller ei.
Praktisk.
